Hestesektoren involverer noen av våre mest populære idretter og aktiviteter, både som hobby og yrke. De fysiske og sosiale fordelene er mange. Til tross for alle de positive sidene kan hestesporten samtidig være et risikomiljø for seksuell trakassering og overgrep. Å bli utsatt for dette er ikke unikt for hestesport; det kan forekomme i alle idretter og sosiale sammenhenger, men hesten som midtpunkt gjør hestesporten spesiell. Tilgang til hesten kan for eksempel medføre makt, autoritet og kontroll for visse personer. Andre kan bli underordnede, avhengige og sårbare. Slike omstendigheter kan muliggjøre utnyttelse, trakassering og overgrep.
I dette prosjektet fokuserer vi spesielt på seksuell trakassering, overgrep og gråsoner. Seksuell trakassering og overgrep inkluderer alle seksuelle handlinger uten samtykke, når samtykke er basert på tvang eller manipulasjon, eller når samtykke ikke kan gis (for eksempel blant barn under den seksuelle lavalder, hvis man sover, eller hvis man er så full/påvirket av alkohol at man ikke er i stand til å gi samtykke). Denne grensedragningen kan noen ganger være enkel og tydelig, andre ganger kan grensene viskes ut eller gå over i hverandre– spesielt i relasjoner hvor sosial status, ressurser og avhengighet er ujevnt fordelt. Dette kan skape grenseland og gråsoner mellom relasjoner med samtykke og uten samtykke, noe vi også undersøker i dette prosjektet.
I løpet av det siste tiåret har oppsiktsvekkende tilfeller av seksuell trakassering og overgrep rystet idrettsverdenen både globalt og lokalt. Siden #metoo-bevegelsen har en rekke tilfeller av seksuell trakassering og overgrep innen hestesporten blitt avdekket, og noen utsatte har skildret sine historier i ulike medier.
Problemet forsterkes av både en taushetskultur og gråsoner. Taushetskulturen gjør at få føler seg trygge nok til å rapportere hva de selv eller andre har opplevd. Gråsoner kan dreie seg om atferd og situasjoner som ligger i grenselandet mellom hva som er sosialt akseptert eller ikke i en gitt sammenheng. Det kan også handle om hva som er lovlig eller ulovlig, og om hva som er i tråd med hestesportens verdigrunnlag eller ikke. For eksempel seksuelle relasjoner mellom en overordnet i maktposisjon med høy status og en underordnet person i avhengighetsforhold. Ulikhetene kompliserer grensedragningen i slike relasjoner. Sammen med taushetskulturen skapes isolasjon, sårbarhet og risiko for utnyttelse. Gråsone-tilfeller er ofte spesielt vanskelige å identifisere og håndtere på grunn av mangel på regler, men også mangel på systematiske rutiner for å anvende regler og verdigrunnlag. Det er derfor behov for økt kunnskap og bevissthet om nettopp taushetskultur og gråsoner.
Hittil har det vært mangel på vitenskapelige studier om seksuell trakassering, overgrep og gråsoner innen hestesektoren. Dette er et problem fordi disse spørsmålene er kontekstuelle. Det vil si at det kreves kunnskap og bevissthet om hestesportens sosiale, kulturelle og relasjonelle sammenhenger – ikke minst fordi hestesektoren tiltrekker mange unge, sterkt investerte og engasjerte personer (oftest jenter) i underordnede, ressursfattige posisjoner. Disse omstendighetene er kjente risikofaktorer for seksuell trakassering, overgrep og normalisering av grenseoverskridende atferd.
En bærekraftig hestesektor integrerer omsorg for både hester og mennesker, med et særlig ansvar for de som er i avhengighetsforhold. For å skape forutsetninger for et trygt miljø – både for mennesker og hester – er det nødvendig å forstå de problemene som kan eksistere. Vi ønsker å bidra med evidensbasert kunnskap om seksuell trakassering og overgrep samt relaterte gråsoner innen hestesportmiljøer. På den måten kan også det trygghetsarbeidet som allerede finnes, fortsette å utvikles og effektiviseres gjennom felles innsats. Formålet med dette prosjektet er derfor å:
Undersøke opplevelser, forekomst og kjennetegn ved seksuell trakassering og overgrep innen hestesektoren
Undersøke risikofaktorer og gråsoner som kan muliggjøre seksuell trakassering og overgrep innen hestesektoren
Bidra med informasjon og anbefalinger for trygghetsarbeidet innen hestesektoren basert på studiens resultater
Ansvarlig for prosjektet er Gymnastikk- og idrettshøgskolen (GIH) og Norges idrettshøgskole (NIH). Prosjektet er godkjent av NIHs etiske komite og SIKT har vurdert
at innsamlingen av data er i samsvar med personvernreglementet.
